Stikkord
Champagne, Europa, handelstanden, miste, Odda Sjukehus, postbud, pyramiden, riv driten, SNU, venter, Verdensarven.
Det som kan skje har vital betydning for Odda Sjukehus
Er det “Riv driten” som skal bestemme over Odda ? Anført av et postbud med champagne i glasset for hver gang ett eller annet blir revet ? “Riv driten” er deres motto. Og bakom sitter noen få politikere, gnir seg i hendene og venter på å slå til. For det er makt det dreier seg om. Og ingenting annet. Da de har fått makta si så er det kanskje adjø til postbudet. Da har de ikke bruk for postbudet lenger. Og bak politikerne sitter noen forretningsfolk og tenker utelukkende på seg selv og sin egen lommebok. Det eneste som er sikkert er at ingen av dem tenker på Oddasamfunnet. Ingen av dem tenker på de sannsynligvis 100 arbeidsplassene som ville ha kommet. Ingen av dem forstår at det er arbeidsplasser som har vital betydning for blant annet Odda Sjukehus. Og forstår de det, ja, så er det enda verre. Ingen av dem synes å forstå at de torpederer mulighetene til å få/bli cruisebåthavn. Skjønt, det vet de. Og det er et skår i rivingsgleden. Riverne vil jo ingenting – bortsett fra å rive ! Men de skulle hatt cruisebåtkai. På toppen av det hele har politikerne gitt – næmest som en gave – en million kroner til SNU for å rive den ene siloen på smelteverket. Det kan tenkes at SNU vil forsøke å få noen til å bygge et kjøpesenter på tomta. Den “gaven” er umulig å forstå.
Og handelstanden i Odda tør ikke gjøre noen verdens ting. De er redd for å miste kunder. Jeg vet godt at svært mange i handelstanden er fullstendig i mot det som er i ferd med å skje. De er vettskremt over utsiktene til å få “Riv driten”- gjengen øverst på pyramiden. De er livredd for et digert kjøpesenter. Men de tør ikke si noe. De er redd for å miste kunder. Jeg er redd de virkelig vil miste kunder og inntekter hvis de heller ikke nå tør å si tydelig fra. “Riv driten” har ingenting annet i hodet enn å “rive driten”.
Men midt oppe i alt kommer blant annet noen av Europas og de fremste i Norge på Verdensarven til Odda. De vil blant annet si noe om hvilken effekt Verdensarven har på et samfunn. Om ei uke samles de i Odda i regi av Universitet i Bergen. Blant annet vil lederen for TICCIH, Stuart Smith være blant de som holder foredrag. Dette møtet vil gi Odda – ikke minst politikere og handelstandens folk helt uvurderlig informasjon. Bedre start på høsten kan ikke verken handelstanden, SNU og politikere få.
Kunne spart deg dette, Jan.
Vidar- postbud er et engasjert menneske som på mange måter representerer grasrota i Odda. Hans handlinger er gjort ut fra en kjærlighet til Odda. Han har ingen personlige kommersielle interesser å ivareta. Og vi ser at han har brei støtte. Den dagen kalktårnene ble sprengt, sto Vidar sammen med mange hundre andre Oddinger og applauderte.
Etter at dette var gjort, hadde Hardanger Folkeblad en uformell der 80% applauderte rivingen. Kilde: http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/article6162999.ece
Du bør kanskje se deg sjøl i speilet og spørre om denne hetsingen din av enkeltindivider er videre fruktbar – og det våger jeg så si, til tross for at du har bedt meg om å holde kjeft. I Odda er det visst bare din og dine meningsfellers stemme som skal høres. Resten skal mobbes til taushet. Takk og lov så er både Vidar-postbud og vi andre av en støpning som ikke lar seg mobbe til taushet.
Mvh Arne Mørk Midtbø, Odding
Jeg har ikke sagt et vondt ord om postbudet. Og jeg diskuterer ikke kalkovnene lenger. Forøvrig var det like stor “glede” over rivingen av Det gamle rådhuset som det var over kalkovnene. Men atter en gang spør jeg – når skal dere ha noe annet å by på enn riving – og hva er det ?
Jeg er i grunn ikke så opptatt av min personlige rolle i dette. Jeg konstaterer bare at folk flest i Odda, enten de er postbud, kassadamer, buss-sjåfører, industriarbeidere eller renholdsbetjenter, stort sett er enig med meg. Jeg er mye mer opptatt av påstandene om at alle som er uenige med vernegjengen, ikke har noe å fare med, og at alt vi sier blir sett på som det reneste sludder og oppspinn. Men hører man til rett side i debatten, så er det mulig å slenge rundt seg med både pengebeløp og arbeidsplasser. Etter 10 år er det fremdeles ingen som har bekreftet hverken penger eller arbeidsplasser. Snarere tvert i mot. Sist Riksantikvaren var i Odda hadde han ingen større beløp å bidra med. Han sa faktisk at det ikke var penger til å verne alt. Etter 10 år er det heller ingen som har avklart Odda kommune sin rolle. Etter 10 år har vi fremdeles ikke sett realiserbare planer for vernede bygg. Jeg synes faktisk det er ganske freidig å etterlyse planer for frigitt areale etter 2 uker. Alle som har fulgt litt med i debatten, vet at det har vært flere potensielle investorer på banen. Alle som en har de trukket seg ut, etter at vern, eller usikkerhet om vern, har hindret planene deres. Dessuten så virker det ikke planløst å diskutere badeland/aktivitetshus. De to største partiene i Odda støtter dette, noe som plutselig gjør slike planer ganske realistiske. Om disse, eller andre politikere, ikke har “bruk” for meg i den videre diskusjon, betyr ingenting. Jeg har ingen politiske ambisjoner på egne vegne.
Man slenger ikke rundt med tall og arbeidsplasser. Det er konkrete tall fra riksarkivarens eget foredrag i mars/april 2011. Det er 40 pluss i industriarkiv og smedskole. Det ligger forøvrig i statstikkene fra både Regjeringen og UNESCO selv at det ligger en formidabel vekst i kulturbasert virksomhet. En UNESCO-status vil gi fra 40 til 60 prosent økning i handelen. Forøvrig – jeg har ingenting mot et badeland. Men vil du få vekst ?
Altså, dette med 40-60 prosent vekst i handelen har jeg diskutert med flere næringsdrivende i Odda. De rister bare på hodet. Skal det bli en sånn formiddabel vekst i handelen, så er det ikke sikkert det holder med bare ett kjøpesenter. Men fremdeles er det ingen som er villige til å diskutere selve kjernen i problemet. Hva skal dette koste, hvor lang tid skal det ta, og HVEM skal betale. Hvilke forpliktelser må Odda kommune ta på seg, for at drømmene skal bli en realitet?
I et dokument som kom fra Miljøverndepartementet i mars til de aktuelle kommunene (ca. 11) er fordelingen av utgifter 20 prosent kommunen, 20 prosent på fylket og 60 prosent på staten. Statistikken er ikke min, det er FN sin. Og den forteller om fra 40 – 60 prosent. At verken du eller handelstanden tror på det, er ikke FNs sin skyld.
Det er tatt undersøkelser i mange varer og tjenester, blant annet overnatting, restauranter, biltjenester, dagligvarer, kjøp av ulike tjenester.
Dokumentet fra M-departementet forteller om en forsterket finansiering av Verdensarven. Men jeg anbefaler dere å være til stede på så mange av møtene om Verdensarven som mulig i slutten av måneden. Der vil dere få vite mye om hva dere sier nei til.
DETTE GIKK VI “MULIGENS” GLIPP AV (ref.Roald Aga Haug).
Det fantastiske senteret integrert i Cyanamiden med kopling mot gågata fekk dykk Unescovener stoppa. 250 millionar kroner til tomta var visst ikkje attraktivt. Men 9 mill fra staten for at kommunen skal ta over alt ansvaret, det tykkjer dykk om. Stavangerinvestorar var som du hugsar i kommunestyret og ønska overta omtrent heile tomta. Inklusive kalkomnane. Dei trakk seg når uforutsett freding vart varsla. Ein indisk investor med patent på produksjon av Silicium-Wafere ville nytta heile søndre del av tomta. Frå og med ovn 3 og sørover til miljøvenleg Wafer-produksjon. 150 arbeidsplassar. Med freding av ovn 3 gikk det fløyten med et kulturminne i full drift. Norgesgruppen ville kjøpa Laboratoriebygget og laga kafè. Det vart hindra. Sentralbadet kunne selgast til Stana og Sørum med planar om lokalt ølbryggeri og resteurant. Det måtte stoppast. Og det vart laga opsjon for Sentrum Scene som hadde opsjonen i eitt år utan noko framdrift. Planane krevde 40 mill offentlege kroner i investering og 10 millionar offentlege kroner til drift. Det vart aldri noko av, men vart nytta effektivt til å stogga kultursatsinga med Hardangerbrygg. Willy Bu ville driva firma i Smie-bygget. Det vart over natta freda fordi NVIM ville ha bygget sjølv. Den uryddige prosessen førte til at ei rekke andre interessentar ikkje turde kjøpa andre bygg. Tenleg veg over tomta vart forsøkt stoppa, og er enno ikkje avklart skikkeleg. Det var interessentar til landbasert fiskeoppdrett i skalltaket. Dei sa nei til møter med kommunen om saka då det vart kjent at skalltaket truleg vart freda. Odda mekaniske var interessert i å etablera seg på tomta. Prosessen gjorde dette uinteressant.
KANSKJE VI IGJEN KAN MOTIVERE MULIGE INVESTORER? VI ER MED! HVA MED DEG?
Jada, jeg er med på det meste. Men jeg har brukt så mye krefter på dette, særlig de siste årene (Siden 1985) at jeg er overbevist om at får vi et UNESCO-stempel i bunn, så betyr det uvurderlig mye for Odda. Det er derfor jeg bruker mer krefter på dette enn jeg strengt tatt har helse til.
Hovlandgruppen anså UNESCO-status som en fordel, det var andre ting som fikk dem til å trekke seg ut. Og jeg må si jeg er glad for at vi fikk et sted for Litteratursymposiet i stedet for et ølbryggeri som lett hadde kunnet etabelere seg lenger inne på tomta (Blekken f.eks). Vitensenteret har vist seg å være en kjempesuksess både for Odda sentrum, skolene og utvidelse av kunnskapene til de unge. Smio er vist å være en like stor suksess. Også etterhvert i samarbeid med skolene. Dessuten kan man få utdannet smeder, til et yrke som det er svært stor mangel på.
Kjøpesenter i den form det opprinnelig var planlagt, stiller jeg meg tvilende på om det i det hele tatt er stemning for. Kjøpesenter har som kjent vist seg å “avfolke” det øvrige sentrum. Imidlertid la fylkets planleggere opp til et mindre handelsenter i cyanamiden.
Prosjektet Silisium Wafer er unødvendig å kommentere. Det ville båndlagt store deler av Odda sentrum på en måte ingen var tjent med.
Jeg tror ellers vi ikke er så uenige som det ser ut for. Derfor vil jeg nok en gang be så mange som mulig å være til stede under Verdenskoferansen som finner sted i Odda i slutten av august.