Stikkord

, , , , , ,

Grindanesskredet var voldsomt dette året.

Grindanesskredet var voldsomt dette året.

18.mars 1993 grytidlig om morgenen raste flere millioner tonn snø nedover fjellsida over Edna , snømassene suste over Ednatunnelen og ut i fjorden. Det var ingen som var vitne til skredet, men skredforskerne anslo skredet til å være det voldsomste som hadde gått i Hardanger – kanskje noensinne. Omlag fire millioner kubikk, sa skredforsker Frode Sandersen da det morgenen denne søndagen endelig kom. Innerste del av Sørfjorden så ut som om det skulle være kysten langs Svalbard. På Nå hadde Grindanesskreda gått voldsomt og skremt en vedhogger like ved gardshusene hans til å fjerne seg. Snømengdene hadde kommet sigende tungt og truende og stanset en halvmeter fra vedkløyveren hans.  Det er midt i 100-årsvinteren, sa folk.

Skogen ble rensket

Skogen var rasert, Arve klatret opp på ei gammel gran som hadde gjort sitt.

Skogen var rasert, Arve klatret opp på ei gammel gran som hadde gjort sitt.

Et par måneder etterpå dro Arve Hjørnevik og jeg opp i den bratte lia over Edna, det ble sagt at skredvinden hadde gjort voldsomme skader.

Og det hadde den gjort. Skredet som hadde gått over den vetle tunnelen på Edna hadde utløst en voldsom skredvind. Trær som hadde stått der oppe på flatene i kanskje 200 år var knekt som pinneved. Hulter til bulter lå skogen, terrenget så rett og slett ut som ei slagmark. Og det var ikke sjølve raset som hadde gjort det, det var vinden skredet hadde forårsaken. Men de unge trære hadde klart seg. Ungskogen hadde bøyd seg unna, lagt seg flat for kreftene, og overlevd. Og jeg tenkte på vinteren 100 år tidligere da et tørrsnøskred på Apold hadde sopt over fjordisen og stanset i landet på andre sida av fjorden. 100 år er ikke så lenge likevel. I år – 2014 har Røynhammerskredet og Breiskred gått og minnet oss på at våren er kommet.

Tokheimslia en vinterdag i 1993

Tokheimslia en vinterdag i 1993

Advertisements