Ni år etter mottok jeg jernrosa. En fantastisk oppmuntring. I år fikk kollega og venn Vidar Våde jernrosa. Den fortjente vi begge to – ikke sant Vidar ?

12.000 blir rammet av hjerneslag hvert år i Norge. Hjerneslag og hjerneblødning koster samfunnet 6 milliarder kroner hvert år. Største dødelighet er det for hjerneblødning. Ca 25 prosent dør i løpet av noen måneder etter hjørneblødningen. Dødeligheten er to-tre ganger høyere enn ved hjerneslag.  For nøyaktig ti år siden ble jeg rammet av hjerneblødning – hardt, plutselig og brutalt. Jeg kom takket være min datter, en nabo og en lynrask ambulanse, kom jeg raskt til sjukehus og behandling.

Det er altså ti år siden det skjedde. 15.juni 2007. Og på mange måter har det vært ti år som kan ha   berget livet mitt – så rart det enn fortoner seg. Jeg våknet etter tre dager. Den fjerde dagen bestemte jeg meg for å urfordre livet. Jeg ville leve. Høyresida var «borte» – men jeg levde.  Og jeg trodde jeg kunne snakke. Pratet et helt «ukjent språk» som jeg trodde alle forsto. Jeg visste ikke at jeg var den eneste som skjønte det. Men sakte kom ordene sakte tilbake, folk forsto meg etterhvert. I hvertfall på gode dager, Jeg havnet på rehaben på Bokkotunet og var der i sju måneder. Jeg trente hver dag og fikk smått om senn litt følelse i armen og enda litt mer i høyrebeinet. Det var ikke rare greiene. Språket kom seg og jeg kunne gå noen meter med hjelp. Sju måneder på rehaben.

I de ti årene har skrevet fire bøker, ca 1200 bloggartikler og sluppet unna depresjoner. Jeg har vært heldig, ikke minst takket være ei fantastisk kone.

Men noen blir rammet ulikt andre. En kollega fikk en tilsvarende smell og mistet språket, en nokså fortvilet situasjon for en som jo nettopp hadde språket som sitt levebrød. Rundt om er det utallige mennesker som får hilse i varierende grad på hjerneslag. Noen trenger av og til at folk bryr seg, et besøk stundom.

Og jeg har vært heldig og sta.

Advertisements