Stikkord

, , , , ,

Ivar Brandt tegnet av Reidar Halling i 1959. Selv tegneren kalte ham Iver. Ivar het han.

Det handler om IVAR Brandt, ikke om Iver. For selv i aldri så lang tid at veldig mange har kalt ham Iver, så var det altså Ivar han het. Den fargerike mannen var virkelig fargerik. Det er jo blant annet derfor vi husker ham med mange smil rundt munnen. Vi har hørt om knallerten hans, den han kjørte glad og fornøyd med på den gule vegstripa til Haugesund eller hvor det nå var. «Og alle som kjørte forbi meg i bilene sine var så koselige atte. De vinket til meg og tutet med hornene sine, ja, så koselig var det. » Sa Ivar Brandt og var akkurat som han var. Naiv og godtroende, helt til noen tråkket over ei grense. Da var ikke Ivar like enkel. Men det var helt greit at bedriftslaget i fotball satte Ivar til å spille dødsback og hente alle baller som gikk over sidelinjen. Der var Ivar og hans lagerfrakk og beksømstøvler i sitt fotballdomene.
De sa at Ivar en gang ble lokket opp til ligningsjefen for å be om mer skatt. «Nå MÅ jeg få mere skatt, jeg har nesten ingenting å leve av», skal han har sagt til ligningsjefen. En gang kom han eitrende sint til naboen. «De som hadde noe med det» skulle male huset han bodde i. «Og jeg sa det til dem at de værsågod fikk bruke den fargen jeg tok ut. Men – tror du de gjorde som jeg sa,  ÅHH- jeg kunne bli så sint, har dere hørt noe så frekt – tenke seg den brunfargen, ja den ja. HELT FORFERDELIG – — hva synes om gullsmykket mitt. Det har jeg laget selv. Det er av ekte gull. Ekte plastikkgull.» Tonen var plutselig i sordin.

Hvert jul holdt Ivar Brant konsert på Zinken for sine mange arbeidskamerater. Han tok inngangspenger . fem kroner. Og så hadde han mandolinen med og egen rød jakke som han hadde sydd selv. Og så sang han «Stenka Rasin». «Steng garasjen», noen av de andre.

Ivar Brandt elsket jul. Hele leiligheten var pyntet til jul – stort sett hele året. Plastikkgull og kunstige blomster – overalt. Ivar Brandt var i sannhet et fargerikt menneske. Han levde totalt ærlig overfor seg selv og andre. Og han gjorde ingen vondt, snarere tvertimot. Og Det Norske Zinkkompani har hatt og har tusenvis av arbeidere og to, tre håndfulle direktører. Men Zinken  har bare hatt en Ivar Brandt. Takk skal du ha !

Advertisements