Stikkord

, , ,

Bjørg Bye i samale med tolken og ei som fulgte henne rundt

De lå på jernsenger i et skittent rom, de var over seksti eldre mennesker, de hadde to små toaletter og et bad. De bodde i et slags slott langt fra byen Saldus i Latvia som de var en del av. De ble oppdaget av Bjørn Bye i 1991 og det fikk hårene til å reise seg på ham . De levde et totalt nedverdig. Han satte i gang. Tok kontakt med Odda og Tyssedal Pensjonistforening via sine foreldre Rolf Lorang Bye og Bjørg Bye. Ting begynte å skje. Pensjonistene med Bjørg og Rolf Lorang Bye i spissen, samlet inn og samlet inn, fikk inn klær, kjørler, møbler, de pakket og stelte på og etterhvert hadde de fått så mye at den første busslasten gikk til Saldus. Der – i det forlengst nedlagte slottet – bodde flesteparten i et stort rom. Og det var ikke bare eldre, det var hjerneskadede, folk som hadde fått knust beina, folk som måtte flyte i sin egen drit. Alkoholikere som ble krakilske i fylla.  De hadde en vannpost som på utsida. Og to som måtte jobbe vettet av seg for å i det minste for å lage mat. Det var ikke noe liv, det var bare en uendelig og vond venting på døden.

Rolf Lorang Bye sammen med med Sally Jensen og Ruth Måge og enda noen til.

I Odda hadde entusiasmen fortsatt å øke. Lokalavisene skrev mer og mer om de «galne» oddapensjonistene. Haugesunds Avis ville dra ned. Rolf Lorang og Bjørg Bye jobbet med å skaffe en nye eiendom, et mye mer passende eiendom. De hadde en tidligere barnehage på hånd. Men det trakk ut, byråkratiet hadde begynt å virke. De gikk ett år, det gikk to og det gikk tre, men plutselig fikk Oddapensjonistene tilslaget. Jublende kunne de sette i gang sluttspurten. Og Egil Torheim som sammen med hele fjersynsteamet til NRK allerede hadde vært nede i det gamle  rønnelignende slottet, kunne dra ned igjen i det nye bygget å lage en glimrende reportasje  om mennesker. Mennesker som hadde fått livet tilbake, som hadde fått verdigheten igjen.

Den første ambassadør i Latvia Torbjørn Aalbu holdt tale, unge jenter sang og pensjonistene fra Odda gråt lykketårer sammen med pensjonistene fra Saldus. Og ekteparet Bye fra Odda hadde det godt. De hadde nådd fram til et mål. Og han som hadde kuttet beina i en ulykke og var bundet til ei seng, hadde nå fått en elektrisk stol som han kunne komme seg ut med.

Det er gått 24 år nå i 2018. I dag er nesten alle pensjonistene fra den tid borte både de i Latvia og de i Odda. Ambassadør Torbjørn Aalbu husker såvidt saken, den nåværende ambassadør har ikke peiling, Odda og Tyssedal pensjonistforening vet lite, de fleste som var med den gang er borte. Hvis noen vet hvordan det går med aldershjemmet. Andre kan se i NRK sitt arkiv. Søk på Erik Torheim og Saldus. Forøvrig – gratulerer Egil. Kjempesak.


 

Reklamer