Stikkord

, , , , ,

Broa som skapte en drøm.

Heilt fram til 1979 var broa i Vasstun den all trafikk måtte gjennom. Broa måtte finne seg i svære trailere og busser, ikke hester og karjoler. Broa ble gjort ferdig i 1892 og den tok det meste. Den hadde erstattet ei bro fra 1874 og den hadde ihvertfall vært uegnet til annet enn tvilsomme spaserturer. Men broa fra 1892 var digre saker, to s-svinger inn og ut, senket farten for de digre bilene og det går en og annen historie om denne fantastiske broa.
En guttunge på 8-10 år emigrerte sammen med familien til Amerika, de havnet i Iowa i nærheten av byen Clarion, ble det sagt. Der ble han værende, han blei etterhvert gammel og han fortalte en like gammel venn om den enorme broa. Ei bro som som tålte alt, som tok mot fossende mengder vatn. Han fortalte om broa som blei større og større, kraftigere og sterkere for hvert år. Han drømte om å komme hjem igjen, få se broa igjen og garden der han kom fra. Men trodde knapt på sin egen drøm
Ein dag fikk han likevel sjansen – og han fikk ta med seg vennen, hvis det passet sånn for vennen. To gamle menn.
Begge reiste, dro over havet med fly, videre med buss og båt og kom inn til et Odda som han reist fra som liten gutt. «Var det slik det var?» Odda hadde vært annerledes slik han hadde husket det. Han hadde reist fra stedet da det var 600 personer der.
Han og vennen ble fraktet opp til Vasstun, til broa over osen der Sandvinvatnet sluttet og Opo begynte.
Der ble de to stående, broa var jo ikke stor som den hadde vært hans drømt. Men det var ei vakker, liten og sikkert ei sterk bro. Broa holdt mål, men ikke drømmen, drømmen om en slags Golden Gate der i gamlelandet, var ikke der. . Den gamle mannen hadde kommet hjem og fått knust sin drøm.

Reklamer