Stikkord

, , , , , ,

Barneskolen – det er dette som er vår arv.

Det er minst 50 år siden jeg våknet politisk, en slags samrøre av Beatles, Woodstock og ikke minst Vietnam. De venstrepolitiske krefter vant fram, mange gamle «sannheter» ble skrinlagt eller, ser det ut for, ble lagt på is. Uansett jaget nye generasjoner på, de visste mer enn oss, lærte mer og tross venstrekrefter på ytterste kant, eller kanskje derfor, begynte verden å skrus mer sammen. Og jeg hører med til de som var og er tilhenger av EU. Samfunn etter samfunn slo seg sammen og sluttet på en måte fred, ikke slåss med hverandre – la oss slutte fred. Og siden har Europa gjort det. I seg selv en bragd. 28 land pluss noen fredelige land som ville være for seg selv, som Norge. Det lille landet var dessuten søkkrik og spredde oljerikdommen sin på en særdeles klok måte. Men egentlig begynte det før vi fant olja. Vi hadde i femti år bygget ut vannkraften og fortsatte med det. Landbasert industri fulgte i kjølvannet og skaffet landet arbeidsplasser der folk budde. Odda og Sauda har svært mye å takke for Arbeiderpartiet for. Vi fikk stadig nødvendige lover, den kanskje viktigste var Arbeidsmiljøloven. I hovedsak var – politisk – Arbeiderpartiet i hovedsetet i hele den oppbyggingsperioden, men hadde de øvrige partiene sterkt med på både oppbyggingen og som heilt nødvendige korreksjoner.  Sosialdemokratiet hadde slett ikke alltid rett. Det hadde gått oss ille om vi ikke hadde hatt, særlig Høyre, med. Det lå en politisk balanse i Norge.

Vi kom fram til juli 2011. Et eneste menneske snudde alt, en høyreorientert ung mann som i ett år hadde sittet inne på et rom og drept mennesker i hopetall digitalt. Så gikk han ut og drepte sju pluss sekstini unge jenter og gutter. Og nå var det i virkeligheten. Han sto for det verste i vår historie – i  høyreekstremismens ideologi. Arbeiderpartiet skulle ødelegges. Vent til 2063. Sa han og lekte fortsatt med sine svarte tanker. Han er nesten alene om dette ?

Men nå er det likevel høyrepopulismens tid, ser det ut for. Og selv om det er variasjoner i Fremskrittspartiet er det i dette partiet høyrepopulistene befinner seg som regel. Men Fr.p. er tross alt et høyrepopulistisk light. Ikke minst etter at partiet har fått regjeringsansvar.

Norge er faktisk fortsatt verdens beste land å leve i. Og det er slett ikke bare olja sin fortjeneste. Vi hadde det ganske bra før vi fant olja i Nordsjøen også. Den norske mentaliteten om at vi skal ha det noenlunde likt, har – med variasjoner – det har vært en selvfølge. Og den mentaliteten – det noen kaller misunnelsen – har gjort at folk flest har det godt. Forskjellen er liten. Livet er best hos oss.

Men det er det ikke alle som liker. De som liker det aller minst er folk som hater, spesielt Arbeiderpartiet. Som til og med kan skrive e-poster til overlevende fra Utøya og ønske de burde vært skutt. «Det er ikke noe å bry seg om», sies det. Vi SKAL bry oss om dem, kjempe ondskapen med våre våpen  For hvem var det som brydde seg om drapsmannen på forhånd ?

Uansett – det er viktig å bekjempe høyrepopulismen  med våkenhet og stor vilje. Og det er greit å vite hvem det er som er faligst. Hvis ikke mister vi vårt gode liv. Vi ser hvordan høyrepopulistene vokser fram. I USA med en skremmende president, i Ungarn, i Polen, i Tsjekkia,  i Tyskland vokser populistene, i Storbritannia, i Nederland. Et Tyrkia med en president som mer og ligner på diktator og et Kina som har en leder som ikke tåler Ole Brumm og som åpenbart også vil ha all makt.  Det knaker i fortøyningene. Hvorfor ? Vi må ikke sove.

Reklamer