Stikkord

Dei olympiske felene til Håkon Steine har aldri en slutt. Det var under OL den starta. Felene «Olympen» og «Olympia» gav han vekk til LOOC – Lillehammer Olymiske komite. Dei skulle gå som premie til vinnaren av 50 km for menn og 30 km for kvinner. LOOC sa tusen takk og fikk laget eigne montrer til hardingfelene som felene Håkon sjøl hadde laga. For det meste mens han satt inne for eitt eller anna. Men Håkon var ikkje fornøyd, han ville ha litt ære og noen gratisbilletter. Det fikk han ikkje og dermed stjal Håkon felene tilbake. I mellomtiden hadde han fått gratis overnatting i fyllearresten på Lillehammer. Arresten var tom og og politiet synes synd på oddingen som i minus 25 gjekk barfot i snøen.
Lenge etterpå fikk Oddbjørn Lynghammer kjøpa «Olympia». Den låg på loftet og låg på loftet. Lenge. Du kan si ka du vil om Oddbjørn, men han er ikkje mest kjent for felespillet sitt. Det er ikkje Ole Melkeraaen heller, imidlertid er kona til Ole, Sarah Johnson Mekeraaen, så musikalsk at hun er som Egil Torheim, hun kan få musikk av alt utan smelta smør, som Dinka en eller annen gang sa. Hun øver seg på hardingfele og har Arne Jordan som lærar. Frå før er hun musikkutdanna i USA, i Los Angeles. Egentlig har hun fløyte som hovedinstrument , men speler tenorsax i bandet i Odda som Eirik Lothe leiar. Og no er hun altså i gang med hardingfele. Og det er ikkje ei hvilken som helst hardingfele. Det er «Olympa» som skulle heidra og leverast til den italienske stjerna Manuela di Centa som vann 3-mila for damer. I Los Angeles spelte hun i eit band som hadde eit skikkelig grep på publikum – og det er ein nesten like spennende historie. Ein historie som forteller kor liten verden av og til kan være. Følg med.