Kille slo lens

Stikkord

blyant., Kille, Kjartan Fløgstad, lagerfrakk, Samuel Tveitane., Sinterverket, stoppeklokke

Kille – han kalte seg ikke noe annet.  Egentlig het han Werner, Werner Rødsås. Men i Sauda var det bare Kille og selv om det er mange år siden han døde, er han blitt en legende.  Forfatteren Kjartan Fløgstad kommer stadig vekk tilbake til fortellerkunsten til Kille og Samuel Tveitane.  Den var svært burlesk og av og til så morsom at det var nesten helsefarlig.  Sant ?

Visst pokker er det sant.

Kille jobbet Sinterverket på fabrikken.  Det var i begynnelsen av 60-åra og all verden skulle innskrives i timetall med blyant, stoppeklokke og en eller to fyrer med lagerfrakk. Tidstudier, kalte de det.   Det kom en type med stoppeklokke og lagerfrakk ned på Sinterverket.  Skulle ta tida på Kille, alt han gjorde. Og Kille skulle gjøre reint under noen transportbelter.  Det hele foregikk i tredje etasje.  Kille jobbet, «Stoppeklokka» tok tida og noterte.  Full trillebåre, Kille gikk til heisen, «Stoppeklokka» noterte. Inn i heisen, ned på bakkeplan, ut med båra som blei tippet på anvist plass,  «Stoppeklokka» tok tida,  Kille sa ikke et ord, ikke et jæ… ord. Opp,  båra blei fyllt,  inn i heisen,  «Stoppeklokka» var med, noterte og herjet på.  Båra blei tippet.  Båra og Kille og «Stoppeklokka» forvant inn i heisen og gikk ut i tredje etasje.  Ny båre blei fyllt,  hele greia blei gjentatt og nå svettet «Stoppeklokka».  Kille hadde fortsatt ikke sagt et steinsens ord.  Inn i heisen, ned, tippet båra.  Opp igjen.  Full båre for fjerde gang.  Inn i heisen,  Kille trykte på knappet og i det heisen begynte å bevege seg,  dro Kille ned buksesmekken, dro ut saker og ting og slo lens i båra mens han så på «Stoppeklokka» og sa:  «Her er det f….. meg ikke mye dødtid, skal jeg si deg.»

Ingen så noe mer til tidsstudiene i nærheten av Kille.

En heit sommer dreiv Kille på og spadde opp fra ei grøft.  Han jobba i bar overkropp. Kraftig kar. Direktør Bassøe kom, kikka og pekte på Kille sine armer og deretter sitt eget hode.  «Du har det i armene, jeg har det i hodet», sa Bassøe.  «Riktig – alt i et lite nøtteskall, svarte Kille og spadde videre.