Det var en brun pub, og jeg satt vet et bord sammen med Gunnar Sandvik fra Fredrikstad og noe andre jeg ikke husker navnene. Jo, forresten – en halvgal danske og «Tromsø» – de var der. Og runde Olav Wik fra Skien akkurat da. Vi bestilte øl – Budweiser – øl.
Kelneren sendte meg et rart blikk. Det var 18 årsgrense for øl. I Alabama og i Mobile . Kelneren gikk bort til jukeboksen, puttet på en nickel og vi satt nærme nok til se hvordan plata svingte seg på plass. Og tok til å låte. Men det var ikke Jerry Lee Lewis som sang og spilte «Great balls of fire». Nei kelneren hadde tatt noe annet.
Jukeboksen spilte «Sweet little sixteen» med Chuck Berry. Jeg flirte, kelneren kunne ikke visst at jeg nettopp hadde fylt 16. Han så det på meg. Men jeg fikk øl – og ei til. Vi satt jo der og snakket om åndelige ting, men mest om stormen vi vært i. De sa at bare Nordsjøen var verre å seile enn den mexikanske gulfen. Terjesen fra Odda var oppe i gatene for å se på «Mardi Gras», karnevalet. Vi hadde gått fra hele greia, fra karnevalet. Det var så bråkete.
Dansken blei kastet ut fra puben fordi har trodde han var et fly. Han prøvde å fly opp på bordene og skreik og barte seg og holdt på å få juling av en amerikaner som hadde fått ølet sitt i fanget. Vi gikk kort tid etterpå. Det lå an til litt av hvert.
Etterpå traff jeg Terjesen og kom oss ombord i MS N.O.Røgenæs og satt sammen med en som vi kalte «Skotty» og pratet om –jeg husker ikke. Han var matros ombord og hadde to tenner. Vi snakket om for fjorten dager siden. Da 10.000- tonneren vår hadde ålt seg opp MacKensey floden – smalt og svingete. Og til vi ikke kom lenge. Terjesen og jeg gikk på kino, på den rareste kino i hele verden. Der så vi filmen «Loving you» med Elvis Presley og Dolores Hart.
Terjesen og Skotty ble igjen, jeg fikk være med i en kano til andre siden av elva. Der var resten av mannskapet. Innefra noen palisader og løse palmegreiner lå lettmatrosen som jeg gikk på vakt sammen med. Han hadde sovna. Den svære snille mannen hadde banka opp kokken.
Vi kom oss over elva tross alt. Og måtte klatre i taustiger for komme oss ombord. Det var voldsom stor forskjell på høy- og lavvann.
Det hastet, selv om Skotty hadde fått dilerium og puttet en kjøkkenkniv i kjeften og skulle hevne ei klokken noen land hadde stjålet fra ham.
Han ble stanset. Skuta kunne bevege seg «hjemover» .
Det var da det ble virkelig ble sjau.
Jan Gravdal - Odda & Deromkring V.2 