Grin litt – det er vår

Stikkord

, ,

På onsdag var jeg ute, jeg skulle fikse beina mine. Det ble bare noen ustø skritt, åpnet bildøra, lempa krykka mellom setene og kona kunne rygge opp i vegen. Is og snø var i ferd med å smelte og jeg tenkte å ringe til «Lindmo» – det kan godt å få grine litt. Eller til Bjørn Eidsvåg, «han vil grina med meg», han er raus slik, Bjørn. Noen dager senere var snøen borte, det var noen kvite flekker og jeg hadde ikke bruk for å grina. Men jeg vet hvor jeg skal gå når det kniper på.
Det er blitt «in» å grine. Du er ikke mann om du ikke griner en skvett. Av og til lurer jeg på om ikke Bjørn fikk noen gråtende fall i Myrabakken ? Han hoppa på ski, At han rusla hjem grinande med snørr og tårer og brukket ski ? Jeg vet ikke.
Det er forresten godt å få grina. Jeg er håpløs – før felte jeg aldri tårer, nå er det nok å se krokusen komme opp under treet til Eli og Kristen eller ugress langs muren jeg bygde for over 40 år siden. Våren er i kjømda. Håper naboen – han i sør – spiller munnspill samtidig som den første løvetann slår seg opp gjennom asfalten. Og Arild spiller «Alle fugler små de er..» Da er det helst gledestårer som kommer.
«Tix» gråt på Lindmo – på TV. Han hadde laga en låt som en anmelder i Dagbladet synes var grassat dårlig. Men så vant «Tix» og anmelderen måtte spise pannebåndet hans. Måltidet var dårlig. Og kanskje dukka Bjørn Eidsvåg opp og sang «eg skal grina med deg».
«Ingen vett». som de sier i Sauda.
Nå for tida er det in å grina. Ei gullmedalje og «Ja, vi elsker» er laget for at folk skal grina. Kombinasjonen – du kan grina av mindre.
Det er godt å få grina. Tømma seg for tårer . Riva av seg munnbindet og tru på vaksine i 2023 – hvis du passer deg for ungene, barnebarna og oldebarna dine, lar være å gå på konserter, på kino og dropper godklemmen til mor. Og ellers ikke har noen underliggende sjukdommer. Vaksinen du skulle hatt i forrige måned. Eller den dagen det er for seint. Noen «skal grina med meg».

Ennå er det ikke mer enn tre prosent av den norske befolkningen som har vært smittet. Vi får trøste med det. Og at vi fortsatt er verdens beste til å gå og hoppe på ski. Vi kan grina av glede.
Som sagt – snart er det vår.
Og vi kan bråka meir og utendørs.
Spise fiskesuppe fra naboen til venstre og høre «Alle fugler» fra munnspillet til naboen til høyre.
Gladlåter som «eg vil le med deg»
Snøklokkene blomstrer, sier Marit.
Krokusen kommer.
Og snart er løvetannen her !