Stikkord

,

Bjørn og Ragnhild Idsøe (foto Se og Hør)

Skjærtorsdag 2024:
Det var en 70-årsdag til å glede seg over. To timer som gjerne kunne vart lenger. Og det var to timer med mye ettertanke og nesten to timer med mye tilsiktet og utilsiktet forkynnelse. Det handlet om Bjørn Eidsvåg. Rockepresten, sangeren og artisten. Om den av de svært få som kan kalles en levende legende, ikke bare som musiker, sangforfatter, men også som menneske.
Skjærtorsdagens forestilling i NRK, som ble ledet på en svært god måte av Else Koss Furuseth, ble selvsagt preget av Bjørn Eidsvåg sine sanger. Og mest av alt åpnet Gabrielle sin utgave av «Kyrie» tårekanalene hos de fleste. Det var utrolig vakkert. Selv Bjørn Eidsvåg tørket tårer da. Nesten like vakkert var det da Bjørn selv og Sissel Kyrkjebø sammen sang «Eg ser».
Jeg skal ikke anmelde konserten, det får andre ta seg av.

For undertegnede gav konserten anledning til å gå over 55 år tilbake i tida. Tilbake til den tida Einar Eidsvåg drev bakeri og var gift så lenge han levde med Evelyn. Hun døde for kort tid siden, mett av dager. Hun kunne være en utrolig morsom entertainer.
Einar Eidsvåg gav meg muligheten til direkte å gå inn i et 54 år langt yrkesliv . Et yrke som pågår fremdeles og jeg aldri får takket Einar Eidsvåg nok for.
Som fersk journalist hadde besøk av prost Rolf Idsøe for å lage en større reportasje om alkoholisme. Og Bjørn som ble senere Rolf Idsøes svigersønn, var med på den turen. Han skulle gi ut sin første musikk på plate på den tida. Han giftet seg senere med Ragnhild og det er han fremdeles.

Nå er det på tide å gratulere Bjørn Eidsvåg med 70 år og et par dager. Og kanskje er det noe egentlig noe spesielt med tonesettingen til Bjørn. Det er som det ligger en undertone av sounden mellom Folkets Hus og Bedehuset i Sauda. Eller er det bare jeg som er blitt litt småsprø ? Det er ikke rare distansen og det skulle ikke forundre at korset står et sted på vegen.