Stikkord
Aksel Fossen, Filipstad, Finn Chistensen, Handelsflåten, innsatsen, Krigen, Oslo, skipskamerater, Stortinget., Tjoaminne.
Han kom hjem til Norge i 1946 – et år etter at krigen var over. Han hadde ikke vært hjemme på seks år. Seks år som han nesten aldri snakket om verken da eller seinere. Seks år som skytter i handelsflåten. Seks år med opplevelser krigen delte ut med rund hånd. Seks år med i stykkerskutte skipskamerater, med to torpederinger, han var fortsatt bare egentlig en guttunge som blei voksen mye før tida. I seks år hadde han seilt med døden som konstant passasjer ombord. Aksel Fossen hadde gjort alt det han måtte og mye, mye mer. Han var ikke alene, han visste hvilken innsats tusenvis av sjøfolk hadde gjort. Båten hans kom til Oslo sensommeren det året. Han var en gammel mann på 24 år. Han gikk i land på Filipstad i Oslo. Han fikk et ullteppe og et velkommen hjem – hvis de hadde kommet på det. Et ullteppe og ei seng og ingen kom på å si takk for innsatsen. Han hadde gitt vekk seks år av et ungt liv, han levde og forsto ikke hvorfor.
Aksel Fossen satt 16 år på Stortinget for Arbeiderpartiet. Han hadde av og til dårlig samvittighet fordi han ikke tok tilstrekkelig opp sviket også hans eget parti hadde gjort overfor krigseilerne. Han snakket stadig lite eller ingenting om krigen, det gjorde for vondt. Han ble imidlertid en av de mest respekterte industripolitikere Norge hadde. Og jeg husker hva industriminister Finn Christensen sa om Aksel Fossen: «Han var den beste på industripolitikk av alle.»
For mange år siden traff jeg Aksel Fossen i fjellet, på vei ut av Tjoaminne. Han hadde mistet en verdifull klokke inne i ura der og var litt trist. Men det betydde egentlig ikke annet enn affeksjonsverdien for ham, han hadde fått den for sin innsats på Stortinget. Det han aldri glemte var velkomsten han fikk på Filipstadkaien en sensommerkveld i 1946. Sviket satt inne i ham et sted. Selv sviktet han ikke.
Han døde 31.august 2009.
Jan Gravdal - Odda & Deromkring V.2 
Eg vil gjerne berømma deg for engasjert og folkeleg skrivekunst, Jan. Bloggen din er blitt dagleg lesnad også her på andre sida av fonno. Takk for at du deler både notid og fortid i Odda med oss, på ein elegant måte!
Hugse og aldri gløyme. Som krigsseglarane, som vel aldri hadde noko val. Men som for nokon sitt vedkomande kom frå det med livet i behald, andre måtte leve vidare med eit øydelagt liv. Andre igjen mista livet.
Takk for denne hedringen Jan, eg våkna opp i dag og savna pappa, tenkte plutselig på om han er på nettet og fant denne…. han døde 31 august 2009, ikkje våren -10.
Tusen takk for flotte ord om Pappa, Jangen…
du skriver alltid så…. så hjertenært….
Ja, behandlingen av krigsseilerne er et trist og svart kapittel i norsk historie.
Aksel Fossen ble forøvrig tildelt følgende medaljer for sin innsats for Norge
under den andre verdeskrigen.
-Krigsmedaljen
-Deltagermedaljen
-Haakon 7. 70-årsmedalje
The 1939-1945 Star (britisk)
The Atlantic Star (britisk)
The Defence Medal (britisk)
takk for den påminninga ❤
Krigsseilerne gjorde en svært sterk innsats under krigen. De ble behandlet som kveg da de kom hjem. Vi kan bare gjøre det lille vi kan – gi dem den ære de fortjener.
Var i lære på mek.verksted på Zinken, 1968- 70. Arbeide sammen med Aksel på plastverkstedet ei tid. Veldig interessant, men han sa aldri et ord om at han hadde seilt under krigen. Det var ukjent for meg.