Stikkord

, , , , , , , , , , , ,

Det kunne se ut som et varmt påskefjell. Men det var mye varmere.

For noen år siden besøkte vi det underlige stedet Pamlukkale i Tyrkia, et sted som ligger en dagsreise fra Antalya og som dronning Kleopatra visstnok besøkte for helsa si. Stedet er innlemmet i Verdensarven og det er ikke det minste rart . Hele stedet var hvitt. Fjellet var hvitt, det var ubegripelig varmt der og det rant ei elv inn i et inngjeret område. Vannet i elva var naturlig 35 grader og denne Kleopatra hadde badet mye i elva. Men det var likevel ikke historien om dette fantastiske stedet som var hovedfortellinga denne gang. Det skulle vise seg å bli silkeormer, veving og forsøk på å få solgt flotte tepper. På en høyde, ikke langt unna Pamlukkale og med byen Denizli (tror det var noe sånt) like under oss, kom vi inn på en fabrikk med eget utsalgsted og en haug med tyrkere som ville selge oss tepper nok til å bli teppebelagt fra Odda til Kinsarvik. En fyr som snakket svensk og ei ung jente snakket bemerkelsesverdig godt norsk, fulgte med oss. Begge var tyrkiske. Inne på et digert rom ble vi spurt om hvor i Norge var fra og vi sa først Bergen og føyde til «et lite sted som heter Odda».  Da hoppet den unge tyrkiske jenta både opp og ned og utbrøt gledestrålende:  «Der er jeg født, der er jeg født, der har jeg gått på skole, kjenner dere…… Åh, nei dette er ikke til å tro. Jeg har bodd i Tyssedal. » Så ramset hun opp navn og ropte at det var første gang hun hadde truffet noen fra Odda her i Denizli.

Jeg husker ikke hva hun het.  Familien hadde reist tilbake til Tyrkia først. Deretter hadde de nok en gang havnet i Norge. Men denne gang i Oslo. Siden tilbake til denne byen Denizli, og der kom hun kanskje til å bli værende.  Men det er aldri godt å vite. Kanskje leser noen dette og forteller hvem hun er. Hun var et gledestrålende ungt tyrkisk menneske fra Odda og Tyssedal som hadde venninner i Tyssedal.

Av og til er det sant at verden ikke er så stor.