Stikkord

, , , , , , , , ,

robertDet var noe annet med Robert. Det var han som fikk Odda og Odda Smelteverk til å leve. Til å bli skøy. Som fikk alt å «swinge», det kom tjukke bøker om Odda, Smeltedigelen og Kappstrid. Og det kom kalendere så flotte at det ikke var måte på. Han var mer enn en direktør, Robert var like mye en samfunnsbygger, han inkluderte hele Odda i smelteverket og møtte deg gjerne med et dikt av Olav H. Hauge og Karen Boye eller noen andre. «Kjeltring, han var jo bare en jævla kjeltring, var det to år han fikk ? » Sa noen. Og det kunne han ikke prate seg vekk fra. Det var to år og ett eller annet. Han innrømmet. Satt inne de to årene og skammet seg, Han var på felgen privat. Og ingen unnskyldning.

På Svalbard ga de mer eller mindre blaffen i hva han hadde funnet på, han hadde berget Store Norske Kullkompani fra å gå på ræva, han hadde fått folk til å tro på fremtida igjen. De kunne feste uten for mye moll i dansemusikken og han inviterte oddinger og andre venner opp til tur i landskapet og de blei så glad i den uortodokse fyren at de fikk laget en byste av ham . «Hold deg unna brennevin og kvinnfolk», sa Robert.  Jo,jo, det var det da.

Robert – jeg vet ikke hvor han er for tida – han var noe mer enn direktør. Stein Ytterdahl som var på Zinken ei stund hadde noe av det samme. Begge to fattet hvor viktig kulturlivet er. De var samfunnsbyggere. Men Robert gikk lenger enn den andre og levde et annet liv. Antagelig på godt og vondt. Personlig likte trivdes jeg med begge. De deltok veldig sterkt for å gjøre tilværelsen mye bedre for alle.