«Jul med din vrede»

Stikkord

12 menn, blinde, de kom, god jul, hilsen, Justicia. mennesker, kristne, Norge, plass, redsel, talt, våkenetter

Vi får ikke bo her, vi skal en plass vi kan dø.

«Jul med din vrede». 12 menn med bind for øynene. De skal avgjøre en families skjebne. De skal ikke se til høyre eller venstre, de  skal ikke se barna, de skal ikke se deres fortvilelse og redsel. De skal ikke vite om de skal dø eller leve. De skal ikke se de utallige våkenettene. De skal ikke være i Norge, lovene sier det. Lovene har talt. De er viktigere enn et menneske. De er viktigere enn to barn.  Det er ikke plass til dem i verdens beste land. De skal tilbake der de kom fra, til Iran, til et land som straffer sine kristne. Det er ikke plass til to barn som ikke kjenner noe annet enn Norge, som er redd, så redd, så fryktelig redd. To barn som er norske. Men lovene har bind for øynene og de skal veie for og i mot.  Sånn er loven. Loven kan være urettferdig til det grusomme mot sakesløse mennesker. Loven er forferdelig – noen ganger. Og de som forvalter den har bind for øynene. Alle sammen.

Menneskene finnes der ute. De som kjemper for de som loven vil knekke, de som ser forskjellen på rett eller galt. Vanlige mennesker, de som sto med roser i hendene i hundretusenvis for en seinsommerdag i 2011. Noen som bryr seg om alle barna som blir offer for den blinde Justicia.

Barna har fått hilsen fra det de trodde var deres hjemland – «God jul med din vrede og redsel».

Dette skrev jeg i fjor. Desverre er det like aktuelt i år.