«Livet og døden i fjorden»

Stikkord

bestefar fortvilelse, døden., Kjæreste.17.mai, Livet

Langs landet innenfor Tyssedal lette en bestefar etter et barnebarn. Det kjæreste han visste om. Ingenting gjorde  sterkere inntrykk enn han som fortvilet søkte etter sitt barnebarn. Han var ikke alene som sørget, de var mange. Men det var den hvileløse fortvilelsen i den lille båten. Bestefaren og hans bunnløse sorg som jeg  mer følte enn så.  Hver dag så jeg det fra vinduet mitt. Noe satte seg fast i meg.  Det var det som gjorde aller mest inntrykk i 2012. Jeg skrev dette:

Hver dag, i time etter time, går det en båt i sakte fart nær landet på andre siden av fjorden. En bestefar leter etter barnebarnet sitt. Han var 19 år og druknet natt til 17.mai. En ungdom som falt i sjøen fra en båt og kom aldri opp igjen. Bestefaren vet han er død. Men han vil så gjerne finne ham, få lagt han i jorda. Ha ei grav å gå til. Bestefar var så glad i ham. Kanskje kommer kroppen opp en dag, en kort tid. Da vil bestefar prøve å være der.
Jeg kjenner ikke bestefaren og jeg kjente ikke barnebarnet, men jeg tror jeg kjenner de salte tårene. Bestefars kamp mot tiden, mot de vanskelige oddsene, mot den djupe fjorden, men det kan hende, det kan hende. Bestefar leter. I dag er 2, juni. Det er kaldt, men sola varmer. Femten dager er gått. Snart er det kveld, vi andre ser på TV, vi ser at det er mange som følger med, de skriver på facebook. Men bestefar leter til det mørkner.
Det er noe ufattelig vakkert som utspiller langs landet under Lindeneset. I det uendelige savnet etter et barnebarn, i den fortvilede sorgen, er det så vakkert i all sin tristesse. For det er dette livet – og døden – handler om. Det ugjenkallelige som kommer når du ikke vet.

Båten går sakte langs land. Trafikken på vegen der oppe angår dem ikke. Jeg håper av hele mitt hjerte at de finner en sønn, en bror og et barnebarn. Ennå er det lyst.

(Torsdag 28.juni fant de 19 år gamle Knut Arne Ramsdal Roseth i havnebassenget i Odda)