Stikkord

, ,

Sønnen dro opp til setra, full av ulyst

Han var «konge» i bygda.  Og den dag i dag skal det være konkrete minner etter han.  Knut Freim var lensmann i den tida da det var danskekongen som var sjefen i Norge. Han ikke bare bar navnet Freim,  han budde også på Freim.  En gang i livet dro han til København for å få frigitt en ung student for drapsanklage.  Studenten fikk senere opphevet sin fredløshet hvis han kunne ta livet av det såkalte Velurepakket.  Dette ordnet Knut Freim.  Men historien begynte med noe annet.  Og grunnen til at lensmann Freim tok seg av og gjemte den unge studenten, dels på Freim, dels inne i urene i Skjeggedal.  Knut Freim hadde mistet sin sønn på en ganske vond måte.  For en gang hadde Freim bedt sønnen om reise opp på Freimstølen og se etter bjørnesaksa han hadde der oppe.  Bjørn var vanlig på den tida, det het seg at Trond Hildal hadde skutt 14 bjørner med munnladeren sin. Munnladeren er fortsatt hos familien Sveinsgjerd på Hildal.

Det var ei dødsfelle på Freimstølen

Sønnen vegret seg for å gå.  Han hatt en så vond drøm om natta.  Han hadde sett blod, store mengder blod. Bare blod.  Han var redd. Men Knut hadde blåst av slikt og sagt at det var ingenting å bry seg om. «Gå og se etter.» Sa han.  Gutten dro, han lystret selvsagt faren.  Han kom ikke igjen om kvelden og Knut Freim begynte å lure litt.  Han ventet til neste dag.  Gutten kunne ha overnattet der oppe, det var ikke så uvanlig.  Men til slutt klarte han ikke mer og dro oppover.  Han fant sønnen.  Han hadde snublet og falt med hodet først ned i bjørnesaksa og blødd ihjel.

Knut Freim klarte aldri å komme over sønnens dødsfall. Da studenten kom til ham, dødsredd og sulten tok Knut Freim seg av ham. studenten ble på sett og vis en erstatning for sønnen.  Studenten hadde truffet Knut Freim en gang før, de hadde kjent hverandre.

Knut Freim reddet egentlig livet til studenten,  hadde gjorde det av kjærlighet til først sønnen. men etterhvert også studenten.

(Et skap ble laget av studenten mens han bodde på Freim. Det er laget med en tollekniv og har ikke en spiker. Skapet skal være i Odda kommune eller i Kjetil Dagestads eie. Hele denne historien stammer fra årene omkring 1650)